Kategorier
Autoimmunitet Bakterier

Bakterier; dine beste venner

Du hører ordet bakterier, hva tenker du? At de gjør deg syk? Gir deg feber? Lar deg miste noen arbeidsdager? Men har du fått med deg at det er nettopp bakteriene du har i tarmen som hindrer deg i å få allergier og betennelser i tarmen, og at de faktisk kan forhindre autoimmune sykdommer? Akkurat derfor er nemlig tarmbakteriene, som vi kaller bakterieflora, noen av dine aller beste venner. Noen bakterier gir sykdom og noen gir ikke. Vi trenger dem begge. At vi faktisk har flere bakterier enn vi har celler i kroppen vår er enda en grunn til at du vil være kompis med dem.

 

KOSTHOLD, ANTIBIOTIKA OG AUTOIMMUNE SYKDOMMER

Vi bor i den vestlige verden og er en del av et samfunn hvor vi har et høyt forbruk av antibiotika, og hvor kostholdet har endret seg både med tanke på tilgjengelighet og prosessering. Selv om barn er ute og leker i gjørma, har vi ikke lengre den samme hyppigheten av infeksjoner. Bedre hygiene, renere mat/vann og korte sykdomsperioder er kanskje ikke så heldig for oss som vi hadde håpet på. Vi har et luksusproblem. Vi har det så bra at det gjør oss syke. Bakteriefloraen er bra for oss, den holder immunsystemet i aktivitet. Bakteriefloraen vi har i tarmen, kan påvirkes av hygiene, kosthold og antibiotika. Når man tar en kur med antibiotika, slår den ut mange av bakteriene. Etter kuren er det ikke alltid alle klarer å komme tilbake. For å få en god og balansert immunrespons, er vi avhengige av at vi har en god gjeng med vennlige bakterier i tarmen, men også av og til noen som kan gi sykdom. Parallelt med bedre hygiene og tilgang på antibiotika har vi sett at forekomsten av autoimmune sykdommer har økt. Mange har lurt på om det kan være en sammenheng.

 

KONSEKVENSER AV FORSTYRRET BAKTERIEFLORA

Av immuncellene vi har i kroppen, er det største antallet bosatt i mage-tarmkanalen og hud. I tarmen beskytter den sunne bakteriefloraen immunsystemet ved å utkonkurrere bakterier som gir sykdom. Vi sier at bakteriefloraen danner en barriere. Endringer i bakteriefloraen påvirker immunsystemet. Hygiene og eksponering for mykobakterier ser vi at har en sammenheng med utvikling av allergi. Bakteriene utfører oppgaver som kroppen ikke klarer selv. De fordøyer maten som tarmen selv ikke klarer å bryte ned, og bakteriene skaffer oss vitamin K.

Når bakterier bryter ned matrester dannes det kortkjedede fettsyrer. Kortkjedede fettsyrer har vist seg å begrense betennelse i tarmen ved å stimulere politicellene(T-regulatoriske celler). De passer på at ting ikke går over styr, og holder de andre innbyggerne under kontroll. Politicellene er helt nødvendige for å unngå at det utvikles autoimmun sykdom. Kortkjedede fettsyrer hemmer også andre immunceller som kan sette i gang en betennelsesreaksjon.

Enda er det mye vi ikke vet om sammenhengen mellom bakterieflora og hvorfor vi utvikler sykdommer. Forskning tar tid, men det er mye som tyder på at du kan påvirke immunsystemet og bakteriefloraen gjennom dietten. Så det beste er ingen superdiett, det enkleste er ofte det beste. Spis variert, og husk grønnsaker og fiber. Da er du hvertfall godt på vei med å få en god vennegjeng av vennlige bakterier i tarmen!

Anne Stølen

 

 

 

Kategorier
Evolusjon

Verdenskrigen som ikke kjempes

Det er ikke ofte norske helsemyndigheter driver skremselspropaganda, men i revidert statsbudsjett for 2016 foreslo regjeringen at 5 millioner kroner skulle gå til en nasjonal kampanje mot antibiotikaresistens. Kampanjen er nå i full gang og filmen på Helsedirektoratets facebookside ble sett nærmere 100 000 ganger i løpet av de første 24 timene. Til tross for dette, er det vanskelig å merke at noe dramatisk er på gang. Hvor er panikken, folkeopprørene og gatedemonstrasjonene? Hvor er de skrikende folkemengdene som krever handling? Nå.

På trikken sitter Ola Nordmann og diskuterer konsekvensene av Trumps valgseier med en nikkende sidemann. Engasjementet er til å ta og føle på. Det er ikke måte på hvor alvorlige konsekvenser dette vil kunne ha for ethvert menneske på denne kloden. Full krise. IS og terror. Det kan bli krig.

Det er estimert at andre verdenskrig kostet 72 millioner mennesker livet. En helt ufattelig mengde menneskeliv. Dette tilsvarer 7 år med dødsfall som følge av antibiotikaresistente mikroorganismer fra 2050.

Hver type antibiotika virker på en spesiell måte. Noen hemmer stoffomsetningen i bakteriene; nukleinsyresyntesen, proteinsyntesen eller celleveggsyntesen, mens andre kan påvirke permeabilitetsforholdene i bakterienes cellemembran. Som regel angripes et enzym i bakterien slik at den ikke lenger klarer å overleve eller formere seg.

Dessverre finnes det tilsynelatende et forsvar mot ethvert angrep. I utgangspunktet virker en type antibiotika på en gruppe bakterier, mens andre bakterier har en gensammensetning som gjør dem motstandsdyktige mot antibiotikaen. Dessverre kan bakterier utveksle arvestoff med hverandre og dermed overføre resistens fra en bakterietype til en annen. Ved antibiotikabruk vil man drepe mange bakterier, men ikke de som er resistente mot medisinen. De gjenlevende bakteriene er dermed kvitt mye av den harde konkurransen om plass og ressurser og vil få en voldsom oppblomstring.

Utvikling av antibiotikaresistens hos bakteriene er intet annet enn en oppvisning av Darwins hjertebarn, evolusjonen. En bakterie kan dele seg hvert 20. minutt. Overforbruk av antibiotika skaper et miljø som selekterer ut de bakteriene med resistensegenskaper. Denne seleksjonen skjer skremmende raskt, hele tiden. Dermed fremdyrkes de resistente egenskapene og overføres mellom bakterietypene. Antibiotikaen slutter å fungere, hva så?

Moderne medisin uten antibiotika er som en Iphone uten internett. Den kan ikke sende mail, snappe, sjekke instagram eller scrolle gjennom siste agurknytt på nettavisen. Tilsvarende hemmet blir moderne medisin uten antibiotika. Kirurgi og organtransplantasjoner, kreftmedisin, ortopedi og infeksjonsmedisin er alle avhengig av at antibiotika fungerer, slik at ikke bakteriene får overtaket.

Bønder putter antibiotika i dyrefôr for å forebygge sykdom. Indiske fabrikker produserer antibiotika og slipper avfallsstoffene urenset ut i det omkringliggende miljøet. Leger skriver ut antibiotika mot forkjølelse og pasienter slurver med etterlevelsen. Den en gang så lovende og revolusjonerende mirakelmedisinen Alexander Fleming oppdaget i 1928 er i fritt fall. Den post-antibiotiske epoken er en virkelighet vi ikke vil oppleve. Barn vil igjen dø av lungebetennelse. Vi vil få urinveisinfeksjon som dreper. Uhelbredelig tuberkulose.

Fra spøk til antibiotikaresistens. Det er alvor. Ifølge tall fra Statista dør 19 000 mennesker årlig av terror, mens 700 000 dør hvert år av multiresistente bakterier, og dette er bare starten. Britiske myndigheter spår at multiresistente mikroorganismer vil drepe 10 millioner mennesker per år innen 2050. Dette er mer enn kreft og diabetes til sammen. Likevel spanderer google på seg 273 millioner treff om du søker på «terror», men bare drøyt 5 millioner om du søker på «antibiotic resistance». Folkets tale er klar. Bekymringen om antibiotikaresistens gis ikke den rettmessige samfunnsplass den fortjener.

Ola Nordmann burde kanskje heller diskutert antibiotikaresistensens skremmende utvikling på trikken. Trump er president i maksimalt åtte år, skadene han gjør vil etter all sannsynlighet være mulig å rette opp. Resistensutvikling er en mindre reversibel prosess. Det er en krevende snuoperasjon vi har foran oss, men la oss kjempe krigen nå, mens den enda lar seg vinne. Hvis ikke risikerer vi å bli generasjonen som kastet bort et av de viktigste medisinske gjennombruddene i historien. Det er ikke bare vi som kommer til å lide av det, men alle generasjoner etter oss.

Skrevet av Hallvard Bjørkelund, publisert 6. februar 2017