Tittelen «Et dødelig kyss» høres nesten ut som noe du ville funnet I dårlig husmorporno. Men dette var faktisk tittelen i The Telegraph da en 15 år gammel jente døde av en allergisk reaksjon etter å ha blitt kysset av kjæresten.
Når jeg gikk I barnehagen husker jeg at guttene og jentene pleide å erte hverandre ved å si at vi var allergiske mot guttelus og jentelus. Hadde 5 år gamle meg lest (eller fått høytlest) denne artikkelen, ville diagnosen min uten tvil vært sentrert rundt denne guttelusen som jenta måtte ha fått i seg. I senere tid har jeg heldigvis lært at guttelus og jentelus ikke finnes. Til tross for dette var 5 år gamle meg fortsatt inne på riktig spor. «Noe» må ha utløst reaksjonen.
Dette «noe», kom fra peanøttsmørbrødet som kjæresten hadde spist noen timer før kysset. Det viser seg nemlig at peanøtter er en svært vanlig kilde til allergiske reaksjoner.
Mens intoleranser og forgiftninger skyldes mangel på enzymer eller inntak av toksiner, skyldes allergier en feilaktig aktivering av immunsystemet. Utløseren er et protein som kalles et allergen. Det finnes mange typer allergener og de kan finnes i både insektbitt, dyrehår og planteprodukter. For å kunne utløse en reaksjon er det nødvendig for allergenet å komme på innsiden av kroppen. Her vil hud, luftveier og slimhinner være utsatte områder.
Når allergenet først har kommet seg inn i kroppen, er derimot immunreaksjonen svært lik for mange allergier. Generelt sett kan allergiske reaksjoner grupperes som de IgE-medierte og de IgE-uavhengige. I kroppen er IgE et antistoff som har en sentral rolle i bekjempelsen av parasitter. De fleste akutte allergiske reaksjoner er avhengige av IgE. Dette gjaldt også jenta med nøtteallergien.
Kroppen oppdager allergenet ved at det binder seg til reseptoren til en B-celle. B-cellene tilhører kroppens adaptive immunsystem og vil etter hjelp av Th-cellene begynne å produsere IgE som er spesifikt rettet mot allergenet. Binding av IgE til allergenet fører til utskillelse av betennelsesmolekyler fra mastceller, en type forsvarscelle i vevet. Dette utløser en kraftig systemisk reaksjon. Kroppen går i akutt forsvarsmodus der blodårene utvides og luftveier smalnes. Følgene vil være livstruende blodtrykksfall sammen med pustebesvær.
At spormengder av en ussel peanøtt kan ta knekken på immunsystemet til jordas mest intelligente skapning er veldig absurd. Hva er hensikten til denne kraftige reaksjonen?
I tillegg til betennelsesmolekylene vil binding av allergen til IgE føre til utskillelse av en rekke enzymer fra mastcellene. Forsøk med mus har vist at disse enzymene kan bryte ned en rekke insekt- og slangegifter. Det kan derfor tenkes at allergireaksjonen opprinnelig har vært et forsvar mot fremmede toksiner.
Ettersom insektgifter, slangegifter og parasitter ikke lenger er en hverdagslig sak, er det lett å fokusere på de negative sidene av IgE. I det moderne samfunnet er allergier et voksende problem. En av grunnene er at vi har blitt bedre til å undersøke oss for allergier. Men dette er likevel ikke nok til å forklare den årlige oppgangen. Er det økt antall nye menneskeskapte molekyler som har ført til reaksjoner i immunsystemet, eller har vi blitt for renslige for at immunsystemet skal fungere optimalt?
Her har undersøkelser vist en økt forekomst av allergier hos folk i byer sammenlignet med folk på landet. Dette har gitt opphav til “hygieneteorien” som går ut på at fraværet av mikrober i miljøet gjør at immunsystemet ikke «lærer» godt nok hva det skal reagere mot.
Fortsatt er mange av mekanismene bak allergi et mysterium. Men ved å forstå allergier, kan man også forstå hvordan immunsystemet vårt fungerer. Det er både en hard nøtt for forskerne å knekke, samtidig som det er et hverdagslig problem for noen uheldige få.
Med tanke på det siste er det kanskje lurere å spare snickersen til etter tinderdaten.
Blogginnlegg av Sigurd Zha, publisert 15 februar 2019.
Andre kilder:
Robert A. Wood, Food allergies for dummies
Anne Spurkland, Immun – kroppens evige kamp for å overleve
immunitet 