Kategorier
Immunterapi

Kreftvaksine for bedre immunforsvar

En kameleon har evnen til å forandre utseendet sitt i forhold til omgivelsene. Det er en forsvarsmekanisme for å ikke bli  oppdaget og spist. Den er på vakt, klar til å forandre seg. Normalt er kameleoner fredelige slik som vanlige celler du finner i kroppen din. Men hva om de plutselig begynner å utagere slik som kreftceller, og klarer å utkonkurrere immunforsvaret. 

Kroppens kameleon

Se for deg at kroppen din består av snille kameleoner. De er fredelige og gjør ingen skade. La oss si at det plutselig dukker opp et par rare avkom som blir større, spiser mer og er mer aggressive. Disse er derimot ikke like flinke til å kamuflere seg, og blir spist opp av rovdyr. Men tenk om de aggressive kameleonene utvikler seg til å bli flinkere til å kamuflere seg. Dette er starten på kreft.

Du drar inn i skogen og observerer. Her kan du se et par av de store, rare kameleonene som ikke har klart å kamuflere seg godt nok. De blir spist. De kameleonene som ikke blir oppdaget vil ha muligheten til å formere seg raskt og fortrenge alt rundt seg. Til slutt står vi igjen med mange uvanlige kameleoner som er usynlige for rovdyr. 

Immunforsvaret 

Immunforsvaret ditt fungerer slik at den må skille det som er ”ditt” fra det som er ”fremmed”, det som er ”farlig” fra det som er ”ufarlig”. Vanligvis klarer immunforsvaret å bekjempe fremmede, unormale eller syke celler i kroppen vår. Selv om immunforsvaret gjenkjenner kreftcellene, er det likevel ikke alltid like enkelt å bekjempe dem. Kreftceller har dessverre evne til å utvikle ulike mekanismer som beskytter dem mot immunforsvarets angrep – på lignende måte som kameleonene.

Immunforsvaret består av mange celler som må samarbeide med hverandre for å holde deg frisk. Vi kan grovt sett dele immunsystemet i 2 deler: celler som sitter rundt omkring i kroppen og venter på noe fremmed, og celler som vandrer rundt og dreper farlige og fremmede celler. Når de første cellene har funnet noe unormalt, blir de aktivert. De reiser til lymfeknuter, møtepunktet. Der viser de frem det de har funnet til drepercellene. Det som blir vist frem kalles for et antigen. Nå kan drepercellene begynne å jakte. 

Vaksine som lokker fram kameleonen 

Tenk om rovdyrene fikk egenskapen til å se aggressive kameleoner selv om de kamuflerte seg. At de fikk så godt syn at de gjennomskuer kameleonenes triks.

I dag kan vi ta ut de presenterende immuncellene fra blodet ditt. Deretter setter man inn antigener som avslører kreften inn i presenterende immunceller som vi kaller for dendrittiske celler (DC). Og vips har vi den såkalte DC-vaksinen. Denne sprøytes inn i kroppen din igjen. Nå kan de aktiverte budbringerne, de dendrittiske cellene dra til drepercellene og vise frem kreftantigenet. Drepercellene får supersyn og ser hvor kreften gjemmer seg. 

Illustrasjoner: Linn Lorentsen

Den type behandling kalles for immunterapi. Poenget er å få immunforsvaret ditt til å gjennomskue kreften. Det finnes flere typer immunterapi som virker inn på de forskjellige immuncellene. Immunterapi fungerer dessverre ikke like godt for alle pasienter, og alle krefttyper. Det finnes ofte én kameleon som har utviklet seg til å få egenskaper til å lure seg unna rovdyret. Ikke bare ved å kamuflere seg men også bla. ved å undertrykke immunforsvaret på ulike måter.

Immunterapi gir håp. Kanskje vi klarer å løser kreftgåten. Kanskje vi en dag klarer å utrydde de destruktive kameleonene.

Blogginnlegg av Linn Lorentsen, publisert 27. februar 2020

Kategorier
Kreft

En dobbeltagent i kroppen!

Hva gjør kroppen når den blir forrådt av sine egne?

 Å få kreft er som å ha en dobbeltagent i kroppen. De andre cellene ser på kreftcellen som en venn og en del av fellesskapet, helt til den plutselig dolker dem i ryggen. Den slutter å følge de vanlige spillereglene og begynner å dele seg uhemmet. Før man vet ordet av det er det ikke bare én fiende blant oss, men flere tusen! Immunforsvaret vårt skal ta knekken på bakterier, virus og andre fremmede farer, men hva gjør kroppens etterretningstjeneste når fienden er blant våre egne? Dobbeltagenten er god til å gjemme seg, og ofte trenger vi hjelp til å finne den.

Normalt kjenner immunforsvaret igjen uønskede gjester ved at de har fremmede molekyler på overflaten. Når immuncellene binder seg til disse, fører det til aktivering av forsvaret og gjør at vi kan gå til angrep mot for eksempel bakterier. Dersom immuncellene hadde bundet seg til molekyler på kroppens egne celler, ville kroppen ha angrepet seg selv. Det er strengt kontrollert at dette ikke skal skje. Hvordan har det seg da at forsvaret vårt kan gå til angrep mot en kreftcelle, en av våre egne celler som i virkeligheten er en dobbeltagent?

Kreftcellen vender ryggen til fellesskapet fordi den har gått gjennom en såkalt «malign transformasjon». Vi har blitt forrådt, og dobbeltagenten har nå sin egen agenda – den muterer og begynner å få nye og egne molekyler på overflaten, såkalte kreftspesifikke antigener. Mutasjoner forekommer hyppig i kreftceller og den lager endrede proteiner som kroppens etterretningstjeneste kan gjenkjenne. Kreftcellen kan også begynne å overuttrykke gener som vanligvis er lite uttrykt, eller lage såkalte «fusjonsproteiner». Alt dette gjør at etterretningstjenesten kan gjenkjenne dobbeltagenten og sende kroppens tropper til angrep. De kan tvinge kreftcellen til å begå selvmord eller stikke hull på den, og kroppen får én forræder mindre å hanskes med.

Immunforsvaret er, til tross for dette, ikke alltid nok for å stoppe en kreftutvikling. Kreftcellene deler seg for og er gode til å gjemme seg. Eksempelvis kan de slutte å produsere kreftspesifikke antigener, og de kan skille ut stoffer (cytokiner) som hemmer immunforsvaret. Resultatet er at troppene våre ikke mobiliseres slik de burde, og kreften får overtaket.

Når vi ikke selv klarer å bekjempe fienden, trenger vi hjelp utenfra. Immunterapi går ut på å stimulere immunforsvaret til å angripe og forkaste svulsten. En type immunterapi det forskes på er «dendrittisk cellevaksine». Dendrittiske celler er viktige for å aktivere immunforsvaret. De ligger på lur og rapporterer alt som ser mistenkelig ut. Mange kreftantigener er like i samme typer svulster – med andre ord har dobbeltagentene fellestrekk. Disse likhetstegnene brukes i vaksinen ved at dendrittiske celler tas ut av blodet, lastes med slike antigener og føres tilbake til blodet igjen. De dendrittiske cellene vil deretter rapportere om mistenkelige celler og føre til at forsvaret vårt kan angripe kreftcellene de tidligere ikke klarte å finne.

Kroppen vår har egne mekanismer for å oppdage og angripe fiender, selv når det er våre egne celler som har forrådt oss. Immunforsvaret får ikke alltid overtaket og trenger ofte hjelp. Fremtidige immunterapeutiske behandlinger som kan gi immunforsvaret en slik hjelpende hånd kan være løsningen, og mange behandlinger ser lovende ut. Med bedre etterretningstjeneste og et mer aktivert forsvar, vil vi kanskje kunne utslette dobbeltagent-kreftcellene og sikre seieren en gang for alle.

Bloggpost av Fredrikke Wolff, publisert 2. mars 2018